Amsinck

Våpen for familien Amsinck
En villa i Hamburg som tilhørte Amsinckfamilien
Amsinck-paléet i Hamburg
En villa i Hamburg som tilhørte Amsinckfamilien
Meerzorg-plantasjen i Surinam, eid av Paul Amsincks etterkommere, i 1843

Amsinck er en patrisierslekt av nederlandsk opprinnelse med medlemmer som har vært fremstående kjøpmenn i flere land, bl.a. Nederlandene, Hamburg, Portugal, England, Frankrike, Hannover, Holstein, Danmark, Surinam og India. Grenen i Hamburg tilhørte fra begynnelsen av 1600-tallet den herskende klassen i bystaten, storborgerne eller hanseatene, som hadde politiske privilegier til 1918. Amsinck har vært et av Hamburgs store handelsdynastier i århundrer, og slektsmedlemmer har innehatt de høyeste politiske embedene i staten, herunder som senatorer og statsoverhode. En gren av slekten var store plantasjeeiere (sukkerplantasjer) i Surinam fra slutten av 1600-tallet.

Slekten stammer fra Johan Amsinck (født ca. 1410–1430), borger i Oldenzaal i 1459. Sønnesønnen Rudolph Amsinck (1518–1582/90) var borgermester i Zwolle (hovedstaden i provinsen Overijssel).

Amsinck i Hamburg, Lisboa og London

Rudolph Amsincks sønn, Willem Amsinck (ca. 1542–1618), forlot Nederlandene i 1576 og slo seg ned i Hamburg, hvor han var en velstående tekstilhandler. I Hamburg giftet familien seg ofte med andre familier av nederlandsk/flamsk opprinnelse, og har hatt et nært slektskapsforhold til familien Berenberg/Gossler i flere hundre år.[1]

Hans Berenberg og Anna Schnelling hadde to barn som ble gift Amsinck: 1) Francina B. (1591-1628), som i 1609 ble gift med Arnold Amsinck(1579 Hamburg-1656 Nordstrand), hvis sønnesønn Andreas A. i ekteskap (1699) med Cornelia Rodenborg ble far til Magdalena Amsinck (1713-63), som i 1732 ble gift med Martin Hieronymus Sche(e)le (1699-1774) (~ 1763 Gertrud Sops, enke etter Jacob Langermann), amtmann i Ritzebüttel 1747-51, men også 1747 borgermester i Hamburg og 1759 eldste borgermester og «Generalissimus», en stilling også hans fetter Martin Lucas Schele (1683-1751) hadde innehatt (han ble borgermester i 1733 og 1. borgermester i 1743). Og 2) Hans Berenberg (1593 Hamburg-1640), hvis første hustru - fra 1621 - var Elisabeth Amsinck (1602-30), en datter av Rudolf Amsinck, Arnolds bror. Rudolf og Arnolds far var Willem Amsinck (o. 1542 Deventer-1618 Hamburg).

Willem Amsinck var gift med Henrica de Rouse og de var foreldre til Rudolf Amsinck (1577–1636), som ble senator i Hamburg, og som var gift med Isabeau (Isabella) de Hertoghe (1583–1636) fra Antwerpen, en etterkommer etter de syv adelsslektene i Brussel, den gamle patrisiereliten i Brussel. Etterkommerne var fremstående kjøpmenn i Hamburg, Lisboa (hvor det var en stor koloni av nederlandske kjøpmenn) og London.

Paul Amsinck (1733–1812) var ambassadør til Storbritannia for de hanseatiske bystatene (1771-1784). I 1802 ble Wilhelm Amsinck (1752–1831) førsteborgermester og president for senatet (dvs. statsoverhode og regjeringssjef) i Hamburg, etter å ha blitt valgt til senator i 1786. I ekteskap (1785) med Elisabeth Schuback (1764-84) ble han far til Johannes Amsinck (1792–1879), som tjente en formue gjennom handel med nylig uavhengige søramerikanske stater tidlig på 1800-tallet, og deltok i etableringen av Vereinsbank Hamburg og Hamburg America Line (HAPAG). Han var gift med Emilie Gossler, datter av senator Johann Heinrich Gossler[2] (1775-1842), sønn av Johann Hinrich Gossler (1738-1790) og Elisabeth Berenberg. Han var far til Martin Garlieb Amsinck (1831–1905), en av Hamburgs største skipsredere og skipsbyggere. Familiemedlemmer var også godseiere i Holstein, og slektsmedlemmer har også bodd i Danmark.[3] En bror av ovennevnte Elisabeth Schuback, Johannes Schuback til Wittmold (1766-1823), ble i 1802 gift med Charlotte Dorothea baronesse Pechlin von Løwenbach (1772-1856) (gift 2. gang i 1825 med borgermester i Hamburg, Martin Garlieb Sillem [1769-1835], hvis mor var en Sche[e]le av Hamburg): se treliste for den tysk-dansk-norske slekt Scheel/Scheele. Den her omtalte hamburgske slektskrets spredte seg på denne tid ut til alle de tre skandinaviske land.

På 17- og 1800-tallet kunne et ekteskap med en Amsinck eller en Berenberg/Gossler ha helt avgjørende virkning for å ta skrittet opp i Hamburgs øverste samfunnssjikt; dette var f.eks. tilfelle med førsteborgermester Max Predöhl.[4][5]

Amsinckfamilien i Hamburg mistet det meste av formuen under hyperinflasjonen i Weimarrepublikken.[2]

En familiegren i Surinam, som bl.a. eide Meerzorg-plantasjen, stammer fra Paul Amsinck (f. ca. 1660 i Rouen i Frankrike). Han var gift med Anna Verboom (1662–1733), søster av guvernør i Surinam Laurens Verboom. Hun var i sitt første ekteskap mor til Stephanus Laurentius Neale (1688–1762), som ble koloniens rikeste mann i sin samtid og i 1750 fikk tittelen greve.

I Hamburg er Amsinckparken og Amsinckstraße oppkalt etter familien. Ved opphevelsen av slaveriet på 1800-tallet tok en del afrikanskættede tidligere slaver i Surinam etternavnet Amsinck eller Amzink etter de tidligere plantasjeeierne.

Galleri

  • Rudolf Amsinck (1518–1582/90), borgermester i Zwolle
    Rudolf Amsinck (1518–1582/90), borgermester i Zwolle
  • Rudolf Amsinck (1577–1636), senator og kjøpmann i Hamburg
    Rudolf Amsinck (1577–1636), senator og kjøpmann i Hamburg
  • Isabeau (Isabella) de Hertoghe (1583–1636)
    Isabeau (Isabella) de Hertoghe (1583–1636)
  • Zimbert Amsinck (1650–1696), advokat i Hamburg
    Zimbert Amsinck (1650–1696), advokat i Hamburg
  • Johannes Amsinck (1792–1879), som tjente en formue på handel med søramerikanske land
    Johannes Amsinck (1792–1879), som tjente en formue på handel med søramerikanske land
  • Emilie Gossler (1799–1875), som i 1818 ble gift i Hamburg med Johannes Amsinck (1792-1879), sønn av borgermester i Hamburg Wilhelm A. og Elisabeth Schuback. Sønnen Martin Garlieb Amsinck ble født i 1831 og i 1857 gift med Susanne Catharina Gossler (1835-), en søster av Johann (John) v. Berenberg-Gossler (1839-).
    Emilie Gossler (1799–1875), som i 1818 ble gift i Hamburg med Johannes Amsinck (1792-1879), sønn av borgermester i Hamburg Wilhelm A. og Elisabeth Schuback. Sønnen Martin Garlieb Amsinck ble født i 1831 og i 1857 gift med Susanne Catharina Gossler (1835-), en søster av Johann (John) v. Berenberg-Gossler (1839-).
  • Barneportrett av Cornelia Wilhelmine Amsinck (1800–61), fremtidig ektefelle til Hamburgs statsoverhode Johann Ludwig Dammert, malt av Johann Heinrich Wilhelm Tischbein
    Barneportrett av Cornelia Wilhelmine Amsinck (1800–61), fremtidig ektefelle til Hamburgs statsoverhode Johann Ludwig Dammert, malt av Johann Heinrich Wilhelm Tischbein

Amsinck i Amsterdam, Surinam og India

Den nederlandske grenen var plantasjeeiere i Surinam; Paul Amsinck etablerte plantasjen Meerzorg, en av de første og største kaffeplantasjene, og etterkommerne eide plantasjen til midten av 1800-tallet. Cornelius Amsinck slo seg ned i India omkring 1650.

Litteratur

  • Caesar Amsinck, Otto Hintze: Die niederländische und hamburgische Familie Amsinck: ein Versuch einer Familiengeschichte. 3 Bände: 1. Von der Mitte des 14. Jahrhunderts bis zum Anfang des 18. Jahrhunderts (1886), 2. Vom Anfang des 18. Jahrhunderts bis zum Beginn der französischen Revolution (1891), 3. Von der Mitte des 18. Jahrhunderts bis zur Gegenwart (1932)
  • Georg T. Amsinck: En holstensk godsejer omkring år 1800: justitsråd Garlieb Amsinck. Gentofte 2005
  • Georg T. Amsinck: Garleff Amsinck: Storkøbmand og Oberalter i det 18. århundredes Hamborg. Gentofte 2015
  • Eckart Kleßmann: Geschichte der Stadt Hamburg. Hamburg 2002
  • Arne Cornelius Wasmuth: Hanseatische Dynastien. Alte Hamburger Familien öffnen ihre Alben. Hamburg 2001
  • Constanze Rheinholz: "Gustav Amsinck. Ein Hamburger Großkaufmann in New York" (Mäzene für Wissenschaft; 11), Hamburg 2011
  • L. E. Amsinck, Stammbaum der Familie Amsinck 1410–, 1884

Referanser

  1. ^ Richard J. Evans, "Family and Class in Hamburg," in D. Blackbourn (ed.), The German Bourgeoisie, p. 122, Routledge, 1993
  2. ^ a b Wasmuth: Hanseatische Dynastien, S. 17.
  3. ^ Thomas Lyngby, Georg T. Amsinck: En holstensk godsejer omkring år 1800. Justitsraad Garlieb Amsinck, Fortid og Nutid, 2006
  4. ^ Predöhl, Andreas, Das Ende der Weltwirtschaftskrise, Reinbek, 1962
  5. ^ Richard J. Evans, Death in Hamburg, 1987
Oppslagsverk/autoritetsdata
Deutsche Biographie · VIAF · GND