Diapir
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/49/Lavalampdark.jpg/250px-Lavalampdark.jpg)
Diapir (fransk, fra gresk διαπείρειν, «gjennombore») er en intrusjon som er dannet ved trykk og tetthetsforskjeller. Termen ble introdusert av den rumenske geologen Ludovic Mrazek, som var den første til å tolke prinsippet ved saltintrusjon og plastisitet. Termen «diapir» kan brukes på vulkanske strukturer, men den er vanligere brukt på ikke-vulkanske strukturer, slik som saltdomer og leir diapirer. En diapir er enhver mobil masse som trenger inn i et annet allerede eksisterende strata.
Diapirer intruderer oftest vertikalt oppover langs svakhetssoner gjennom tettere overliggende bergarter. Tetthetsforskjellen gir opphav til, eller manifesterer seg som en oppadrettet kraft. Prosessen kalles diapirisme.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b8/Salt_dome_hg.png/240px-Salt_dome_hg.png)
Diapirer kan danne antiklinaler, saltdomer og andre strukturer som blir feller for petroleum og naturgass.[1]
Slike prosesser er observert på flere måner i solsystemet og det er antatt at de finnes på flere. Diapirisme foregår blant annet på Jupiters måne Europa, Saturns måne Enceladus[2] og på Uranus måne Miranda.
Et annet eksempel på diapirisme er prosessene som foregår i en lavalampe.
Referanser
Se også
- Geysir (geologi)
- Hydrotermalgang
- Leirvulkan
- Salttectonikk
- Konveksjon