Dura mater

Dura mater eller senehinnen er den ytterste av de tre hjernehinnene og er en sig og hard hinne bestående av bindevev, hvis funksjon er å beskytte hjernen mot skader som har trengt gjennom skalletaket og å støtte opp hjernens mange lober. Hinnen sitter fast i knoklene i selve hjernekassen, og strekker seg ned mellom hjernehalvdelene. Under dura mater ligger spindelvevshinnen, den mellomste av de tre hjernehinnene.

Dura mater er grålig og ugjennomsiktig. Den omslutter hjernen og ryggnerven og hindrer cerebrospinalvæske å lekke ut. Under fosterutviklingen dannes den fra celler fra neurallisten.^[1]

Indre og ytre lag

Dura mater består av to lag: Endosteallaget og meningeallaget. Disse lagene sitter sammen som en enhet bortsett fra enkelte stedene i hodeskallen der de danner væskefylte hulrom som hjelper til å støtte opp hjernen. Disse hulrommene dannes mellom de to lagene.^[2]

Det endostele lag

Det ytre laget i dura mater kalles det endostele lag og er den vanlige beinhinnen som dekker skalleknoklenes indre overflate. Dette laget strekker seg ikke gjennom foramen magnum og er derfor ikke en del av ryggmargens dura mater. I den grad ryggmarkens dura mater har et endostelt lag er dette en del av beinhinnen rundt de enkelte ryggvirvlene. En liten rørformet skjede eller slire av det endostele lag omgir hjernenervene der de passerer gjennom sine respektive åpninger i hjernekassa. Rett utenfor kraniet går dette laget over i nervenes ytre lag (epineurium).

Det meningeal lag

Hovedtyngden av dura mater består av det indre eller meningale lag. Dette er en tjukk hinne av seige binnevevsfibre som går på kryss og tver. I motsetting til det ensostele lag fortsetter den meningale lag ut gjennom foramen magnum og blir en del av ryggmargens dura mater. Også dette laget er med å danne rørformede hylstre for hjernenervene. Utenfor hodeskallen går disse over i nervenes ytterlag.

Dura-lagets folder

Mellom det indre og ytre laget av dura mater er det væskefylte hulrom som strekker seg som sigd- eller halvmåneformede folder inn mellom hjerneavsnittene. Funksjonene til disse foldene er å støtte opp hjernen og sørge for at brå bevegelser av hodet ikke fører til at hjernen skvalper rundt i forhold til kraniet.^[2] De to viktigste foldene er:

• falx cerebri som går fra pannebeinet til bakhodebeinet og strekker seg ned mellom hjernehemisfærene.^[3]
• tentorium cerebelli som strekker seg som et seil over den bakre skallegropen og skille lillehjernen og hjernestammen fra bakhodelappene.^[4]

Det er også to mindre folder som fyller samme funksjon:

• Diaphragma sellae er den miste av foldene og ligger midt under hjerne. Den er mer eller mindre sirkelformet og er festet i to utspring i kilebeinet. Hinnen adskiller sella turcica, hulrommet der hypofysen ligger, fra resten av hjernen, og har en liten åpning der hypofysestilken og blodårene fra hjerne går gjennom.
• Falx cerebelli er en sigdformet vertikal fold som stikker inn mellom høyre og venstre halvdel av lillehjernen. Den har en utvidelse som fyller det indre hulrommet i lillehjernen mellom halvdelene.^[5]

Referanser