Ellen Schwiers

Ellen Schwiers
Født11. juni 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Szczecin (Det tyske riket)[5]
Død26. apr. 2019[6][2][7][3]Rediger på Wikidata (88 år)
Starnberg
BeskjeftigelseTeaterskuespiller, filmskuespiller Rediger på Wikidata
Partner(e)Fred Haltiner
FarLutz Schwiers
BarnKaterina Jacob
Daniel Jacob
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserFortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1989)
Baden-Württembergs fortjenstorden (1995)

Ellen Schwiers på Commons

Ellen Schwiers (født 11. juni 1930 i Stettin, død 26. april 2019 i Starnberg) var en tysk skuespillerinne innen film og scenekunst.

Liv og virke

Bakgrunn

Ellen Schwiers kom fra en skuespillerfamilie. Hennes far var teaterskuespilleren Lutz Schwiers. På grunn av hans omflakkende skuespillerliv fikk hun en urolig oppvektst. Schwiers ble medlem av Bund deutscher Mädel da hun var tretten år.[8] Etter den andre verdenskrig måtte familien flytte til Hessen, der Schwiers, med bestått vitnemål i 1945, skulle gå i lære til først å bli baker og senere gartner.[8]

Skuespillerinne

Ellen Schwiers mottok undervisning i skuespill av sin far. Etter å ha bestått eksamen i faget ble hun første gang engasjert til Theater Koblenz. Fra tid til annen jobbet hun også som suffløse. I 1949 fikk hun sin første kameraopptreden, i filmen Heimliches Rendezvous under regi av Kurt Hoffmann.

Schwiers spilte til 1978 i diverse filmer, der hun ofte hadde rollen som en problematisk og forførerisk kvinne som skaper uro i vanlige menneskers liv, slik som i Das Erbe von Björndal (1960), Der letzte Zeuge (1960), Frau Irene Besser (1960), Der Satan mit den roten Haaren (1964). Også på scenen ble hun ofte engasjert til slike roller, som elskerinne i Jedermann (1961/62, Salzburg), Lady Macbeth i Shakespeares Macbeth (1972, turné) eller Lysistrata i Hochhuths Lysistrata und die Nato (1974, Essen).

Hun spilte Gunvor i den kontroversielle adapsjonen Das Erbe von Björndal av Trygve Gulbranssens Bjørndaltrilogi.

Hun spilte også i to episoder av Der Bulle von Tölz ved siden av datteren Katerina Jacob.

I 1956 giftet hun seg med filmprodusenten Peter Jacob, tidligere ektemann av Leni Riefenstahl. Med mannen hadde hun to barn, som også er blitt skuespillere: Katerina Jacob (Der Bulle von Tölz) og Daniel Jacob (Ich heirate eine Familie). Sønnen døde i 1985, i en alder av 21 år, som følge av en tumor.

I 1982 grunnla Ellen Schwiers sammen med ektemannen og datteren turnéteateret das ensemble. Mannen døde i 1992. Hennes bror Holger Schwiers har jobbet som skuespiller og stemmeskuespiller. Barnebarnet Josephine Jacob er også skuespiller. Ellen Schwiers bodde i Berg ved Starnberger See.

I 2015 trakk hun seg tilbake fra scenen.[9]

Hun døde den 26. april 2019 i Starnberg.[9]

Filmografi

  • 1949: Heimliches Rendezvous
  • 1955: 08/15 – Im Krieg
  • 1955: Banditen der Autobahn
  • 1956: Anastasia, die letzte Zarentochter
  • 1956: Tierarzt Dr. Vlimmen
  • 1956: Zwischen Zeit und Ewigkeit
  • 1957: Der König der Bernina
  • 1958: Polikuschka
  • 1958: Die Teufelin
  • 1958: Helden
  • 1958: Nackt wie Gott sie schuf
  • 1959: Aus dem Tagebuch eines Frauenarztes
  • 1959: Arzt aus Leidenschaft
  • 1959: Wenn die Glocken hell erklingen
  • 1959: Ich und die Kuh (La vache et le prisonnier)
  • 1960: Das Erbe von Björndal
  • 1960: Frau Irene Besser
  • 1960: Der Gauner und der liebe Gott
  • 1960: Der letzte Zeuge
  • 1960: Gustav Adolfs Page
  • 1961: Gestatten, mein Name ist Cox (fjernsynsserie)
  • 1961: Das Camp der Verdammten
  • 1962: Wenn beide schuldig werden
  • 1963: Der Unsichtbare
  • 1964: Ein Frauenarzt klagt an
  • 1964: Der Satan mit den roten Haaren
  • 1964: Die letzte Kugel traf den Besten
  • 1965: Die Banditen vom Rio Grande
  • 1965: 4 Schlüssel
  • 1966: Der Würger vom Tower
  • 1966: Hafenpolizei – Aufgelaufen
  • 1967: Das Rasthaus der grausamen Puppen
  • 1976: 1900 (Novecento)
  • 1977: Der rote Schal (fjernsynsserie i tre deler)
  • 1977: Fedora
  • 1983: Ärztinnen
  • 1992: Sherlock Holmes und die sieben Zwerge
  • 1995/96: Der Bulle von Tölz: Tod am Altar
  • 1996: Polizeiruf 110: Der schlanke Tod
  • 1996/97: Der Bulle von Tölz: Waidmanns Zank
  • 1980: Derrick: Auf einem Gutshof
  • 2003: Verschwende deine Jugend
  • 2003: Tatort - Veras Waffen
  • 2003: Mord am Meer
  • 2003: Barbara Wood: Lockruf der Vergangenheit
  • 2004: Mein Vater – mein Sohn
  • 2005: Eine Liebe in Königsberg
  • 2006: Doktor Martin
  • 2007: Kreuzfahrt ins Glück-Arizona
  • 2007: Unser Charly
  • 2008: Das Rosencollier
  • 2008: Doktor Martin
  • 2008: In aller Freundschaft
  • 2010: Im Fluss des Lebens (fjernsynsfilm)
  • 2011: In den besten Jahren (fjernsynsfilm)

Priser

Litteratur

  • Thomas Blubacher: Ellen Schwiers, i: Andreas Kotte (Hrsg.): Theaterlexikon der Schweiz. Chronos, Zürich 2005, ISBN 3-03-400715-9, bind 3, side 1664.

Noter og referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010331, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 14225563z[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 24888, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.sueddeutsche.de[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 106205[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Vgl. Setzen, Sechs! - Schulgeschichten aus Deutschland (1/3). Verlorene Kindheit. Dokumentarfilm av Dora Heinze for SWR. Vist første gang i Tyskland den 8. desember 2005
  9. ^ a b «Ellen Schwiers ist tot: Schauspielerin stirbt mit 88 Jahren». GMX News (tysk). 26. april 2019. Besøkt 27. april 2019. 

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Deutsche Biographie · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · TLS · Munzinger (iba)