Friidrett under Sommer-OL 1936 – 200 meter menn

Friidrett under Sommer-OL 1936 – 200 meter menn
Olympiastadion
Konkurranse		200 meter menn
Leker		Sommer-OL 1936
Sted		Berlin
Arena		Olympiastadion
Dato		4. august 1936 (forsøksheat, kvartfinaler) 5. august 1936 (semifinaler, finale)
Deltakernasjoner		23
Deltakere		44
Vinnertid		20,7 VR
Medaljevinnere
Jesse Owens,  USA
Mack Robinson,  USA
Tinus Osendarp,  Nederland
Forrige		Los Angeles 1932
Neste		London 1948

200 meter menn under Sommer-OL 1936 i Berlin ble avholdt på Olympiastadion 4. og 5. august 1936.^[1][2]

Medaljevinnere
01	02	03
Jesse Owens	Mack Robinson	Tinus Osendarp
USA	USA	Nederland

Bakgrunn

Dette var niende gangen øvelsen ble avholdt etter å ha vært med på programmet i hver eneste siden 1900. Ingen av finalister fra 1932 deltok igjen. Favoritten var Jesse Owens før lekene. Han hadde allerede vunnet 100 meter og lengde under lekene.^[1]

Liechtenstein var representert i øvelsen for første gang. USA var den eneste nasjonen som hadde deltatt i øvelsen i hver eneste olympiade.

Konkurranseformat

Øvelsen beholdt formatet med fire runder som første gang var benyttet i 1920: forsøksheat, kvartfinaler, semifinaler og en finale. Det var 8 forsøksheat, med 4–6 utøvere i hver, der de tre beste i hvert heat gikk videre til kvartfinalene. De 24 kvartfinalistene ble plassert i 4 heat med 6 utøvere. De tre beste i hver kvartfinale gikk videre til semifinalene. Det var to heat med 6 semifinalister, og nok engang ble gikk de 3 beste i hvert heat til en finale som bestod av 6 menn. Øvelsen ble løpt på en standard 400 meter bane.^[1]

Rekorder

Dette var gjeldende verdens- og OL-rekorder før Sommer-OL 1936:

Verdensrekord	20,6*
Olympisk rekord	21,2	Eddie Tolan	Los Angeles, USA	3. august 1932

^*Satt på en rett bane uten sving. Det var ikke anerkjent noen verdensrekord der øvelsen ble løpt igjennom en sving.^[3][1]

Jesse Owens satte ny OL-rekord i tredje heat med tiden 21,1. Han gjentok prestasjonen i den tredje kvartfinalen. Mack Robinson tangerte Owens' nye rekord i den første semifinalen, og igjen i finalen — men Owens fullførte med tiden 20,7 i finalen slik at OL-rekorden ble forbedret og satte en uoffisiell verdensrekord for løp med bane med sving.^[1]

Resultater

Forsøksheat

De tre raskeste løperne I hvert av de åtte heatene gikk videre til kvartfinalene.

Heat 1

Plass	Utøver	Nasjon	Tid	Kommentarer
1	Wil van Beveren	Nederland	21,4	Q
2	Tomás Beswick	Argentina	22,1	Q
3	Mutsuo Taniguchi	Japan	22,2	Q
4	Antonio Salcedo	Filippinene	30,0 ukjent
5	José de Almeida	Brasil	30,0 ukjent
6	Aristidis Sakellariou	Hellas	30,0 ukjent

Heat 2

Plass	Utøver	Nasjon	Tid	Kommentarer
1	Tinus Osendarp	Nederland	21,7	Q
2	Egon Schein	Tyskland	22,0	Q
3	Alan Pennington	Storbritannia	22,1	Q
4	Masao Yazawa	Japan	22,4
5	Pierre Dondelinger	Frankrike	30,0 ukjent
6	Xaver Frick	Liechtenstein	30,0 ukjent

Heat 3

Plass	Utøver	Nasjon	Tid	Kommentarer
1	Jesse Owens	USA	21,1	Q, OR
2	Lee Orr	Canada	21,6	Q
3	Karl Neckermann	Tyskland	21,8	Q
4	Arthur Sweeney	Storbritannia	22,1
5	Nemesio de Guzman	Filippinene	22,9
6	Gunnar Christensen	Danmark	23,1

Heat 4

Plass	Utøver	Nasjon	Tid	Kommentarer
1	Bruce Humber	Canada	22,1	Q
2	Gyula Gyenes	Ungarn	22,1	Q
3	Felix Rinner	Østerrike	22,4	Q
4	Paul Bronner	Frankrike	22,6
5	Chen Kingkwan	Republikken Kina	30,0 ukjent

Heat 5

Plass	Utøver	Nasjon	Tid	Kommentarer
1	Paul Hänni	Sveits	21,9	Q
2	Renos Frangoudis	Hellas	22,1	Q
3	József Sir	Ungarn	22,2	Q
4	Poh Kimseng	Republikken Kina	30,0 ukjent
5	Pat Dannaher	Sør-Afrika	30,0 ukjent

Heat 6

Plass	Utøver	Nasjon	Tid	Kommentarer
1	Marthinus Theunissen	Sør-Afrika	21,7	Q
2	Howard McPhee	Canada	21,8	Q
3	Börje Strandvall	Finland	22,6	Q
4	George Fahoum	Egypt	30,0 ukjent
5	Liu Changchun	Republikken Kina	30,0 ukjent
6	Antonio Fondevilla	Argentina	30,0 ukjent

Heat 7

Plass	Utøver	Nasjon	Tid	Kommentarer
1	Bob Packard	USA	21,2	Q
2	Eric Grimbeek	Sør-Afrika	21,8	Q
3	Albert Steinmetz	Tyskland	21,9	Q
4	Eric Whiteside	India	30,0 ukjent

Heat 8

Plass	Utøver	Nasjon	Tid	Kommentarer
1	Mack Robinson	USA	21,6	Q
2	Aki Tammisto	Finland	22,2	Q
3	Carlos Hofmeister	Argentina	22,3	Q
4	Dieudonné Devrindt	Belgia	30,0 ukjent
5	Mario Minai	Ungarn	30,0 ukjent
6	Alfred König	Østerrike	30,0 ukjent

Kvartfinaler

De tre raskeste løperne i hvert av de fire heatene gikk videre til semifinalene.

Kvartfinale 1

Plass	Utøver	Nasjon	Tid	Kommentarer
1	Lee Orr	Canada	21,2	Q
2	Paul Hänni	Sveits	21,3	Q
3	Bob Packard	USA	21,3	Q
4	József Sir	Ungarn	21,6
5	Egon Schein	Tyskland	21,7
6	Tomás Beswick	Argentina	30,0 ukjent

Kvartfinale 2

Plass	Utøver	Nasjon	Tid	Kommentarer
1	Wil van Beveren	Nederland	21,7	Q
2	Marthinus Theunissen	Sør-Afrika	21,9	Q
3	Bruce Humber	Canada	22,1	Q
4	Renos Frangoudis	Hellas	30,0 ukjent
5	Mutsuo Taniguchi	Japan	30,0 ukjent
6	Carlos Hofmeister	Argentina	30,0 ukjent

Kvartfinale 3

Plass	Utøver	Nasjon	Tid	Kommentarer
1	Jesse Owens	USA	21,1	Q, OR
2	Howard McPhee	Canada	21,8	Q
3	Eric Grimbeek	Sør-Afrika	21,9	Q
4	Aki Tammisto	Finland	22,0
5	Felix Rinner	Østerrike	30,0 ukjent
—	Albert Steinmetz	Tyskland	99,9 DSQ

Kvartfinale 4

Plass	Utøver	Nasjon	Tid	Kommentarer
1	Mack Robinson	USA	21,2	Q
2	Tinus Osendarp	Nederland	21,3	Q
3	Karl Neckermann	Tyskland	21,6	Q
4	Gyula Gyenes	Ungarn	30,0 ukjent
5	Börje Strandvall	Finland	30,0 ukjent
—	Alan Pennington	Storbritannia	99,9 DNS

Semifinaler

The fastest three runners in each of the two heats advanced to the final round.

Semifinale 1

Plass	Utøver	Nasjon	Tid	Kommentarer
1	Mack Robinson	USA	21,1	Q, OR
2	Lee Orr	Canada	21,3	Q
3	Wil van Beveren	Nederland	21,5	Q
4	Bob Packard	USA	21,6
5	Karl Neckermann	Tyskland	21,8
6	Eric Grimbeek	Sør-Afrika	22,2

Semifinale 2

Plass	Utøver	Nasjon	Tid	Kommentarer
1	Jesse Owens	USA	21,3	Q
2	Tinus Osendarp	Nederland	21,5	Q
3	Paul Hänni	Sveits	21,6	Q
4	Marthinus Theunissen	Sør-Afrika	21,8
5	Bruce Humber	Canada	22,0
6	Howard McPhee	Canada	22,0

Finale

Plass	Utøver	Nasjon	Tid	Kommentarer
01	Jesse Owens	USA	20,7	VR
02	Mack Robinson	USA	21,1
03	Tinus Osendarp	Nederland	21,3
4	Paul Hänni	Sveits	21,6
5	Lee Orr	Canada	21,6
6	Wil van Beveren	Nederland	21,9

Referanser