Gaia (romsonde)

COSPAR ID2013-074A Operatør ESA Masse 2 029 kg Oppdrag Romteleskop Oppskytning 19. desember 2013, 09:12:14 (UTC)^[1]
(10 år, 5 måneder og 8 dager siden)
Centre spatial guyanais, Fransk Guyana Oppskytningsfartøy Sojuz ST-B/Fregat-MT Banesonde Satellitt rundt Jorden/Solen Apogeum 340 000 km (planlagt)^[2] Perege 90 000 km (planlagt)^[2]

Gaia er et ESA-romteleskop.^[3] Det skal lage et tredimensjonalt bilde av Melkeveien ved å fotografere rundt én milliard himmellegemer som er lyssterkere enn 20 G,^[4]^[5] der G er Gaia-størrelsesklassen med et passbånd fra cirka 400 til 1000 nanometer.^[6] Dette utgjør omtrent én prosent av alle himmellegemene i vår galakse.^[7] Romteleskopet har et stort digitalkamera med hele 106 CCD-brikker på 4500 x 2000 piksler hver, noe som til sammen gir nesten én milliard piksler. Det er etterfølgeren til Hipparcos-teleskopet og er en del av ESAs langsiktige vitenskapelige program kalt Horizon 2000 Plus. Gaia vil observere hver stjerne som skal kartlegges rundt 70 ganger over en periode på fem år, frem til 2018.^[2]

Gaia vil danne et ekstremt nøyaktig tredimensjonalt kart over stjernene i Melkeveien og kartlegge deres posisjoner og bevegelser, noe som vil gi forskere presis informasjon om Melkeveiens dannelse og etterfølgende utvikling over tid. De spektrometriske målingene vil gi detaljert informasjon om de fysiske egenskapene til hver enkel stjerne, deriblant dens luminositet, effektive temperatur, gravitasjon og kjemiske sammensetning. Et stort antall kvasarer, galakser, ekstrasolare planeter og himmellegemer i solsystemet vil bli kartlagt samtidig.

Gaia ble skutt opp med en Sojuz-rakett fra Centre spatial guyanais, Kourou i Fransk Guyana den 19. desember 2013 kl. 09:12 UTC (10:12 norsk tid).^[8]^[9]^[10] Romteleskopet vil utføre sin kartlegging fra en bane rundt jordens andre Lagrange-punkt (L₂). Det vil bruke rundt tre uker på å nå sin endelige bane rundt L₂-punktet.

Mål

Målet er at romteleskopet skal kartlegge posisjoner, retninger og hastigheter for omtrent én milliard stjerner i vår galakse og i den lokale gruppen.
Kombinert med astrofysisk informasjon for hver stjerne, som utstyr om bord skaffer til veie, vil disse dataene ha nøyaktighet nok til å kvantifisere den tidlige dannelse, og dermed fortelle oss om evolusjonen av Melkeveien.

Andre vitenskapelige mål er:

Deteksjon og klassifisering av ekstrasolare planetsystemer.
Studier av objekter i solsystemet.
Studier av kvasarer i ca. 500 000 fjerne galakser.
Nye tester av relativitetsteorien og innenfor kosmologien.

Referanser

^ «Gaia Liftoff». ESA. 19. desember 2013.
^ ^a ^b ^c GAIA: FACT SHEET // ESA
^ «ESA Gaia home». ESA. Besøkt 23. oktober 2013.
^ BBC Science and Environment: A billion pixels for a billion stars, 10. oktober 2011
^ Science Knowledge: We have already installed the eye of 'Gaia' with a billion pixels to study the Milky Way. 14. juli 2011 Arkivert 20. juli 2011 hos Wayback Machine.
^ http://www.rssd.esa.int/index.php?project=GAIA&page=Science_Performance
^ ESA Gaia spacecraft summary, 20. mai 2011
^ «Romobservatoriet Gaia skal lage 3D-kart av galaksen». Teknisk Ukeblad. 19. desember 2013. Besøkt 19. desember 2013.
^ Staff (19. november 2012). «Announcement of Opportunity for the Gaia Data Processing Archive Access Co-Ordination Unit». ESA. Besøkt 17. mars 2013.
^ arianespace.com Arianespace to launch Gaia; European Space Agency mission will observe a billion stars in our galaxy. 2009 Arkivert 18. september 2010 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted
(en) Gaia (spacecraft) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Fakta om Gaia på ESAs hjemmeside (en)
Skal undersøke 1 milliard stjerner Arkivert 20. desember 2013 hos Wayback Machine. – Norsk romsenter
Offisiell video fra oppskytningen – YouTube