Haggis

For punkbandet fra Stavanger, se Haggis (band).

Haggis (fra skotsk hag, norsk: hakke opp) er en tradisjonell matrett som er laget av innmat av får, blandet med løk, havregryn og krydder og kokt i en dyremage.^[1] Den kommer i pølseform, det vil si maten er stappet inn i et pølseskinn, men ved servering skjæres skinnet opp og retten fortæres som en kjøttmos. Haggis serveres vanligvis med «neeps and tatties» (kålrotstappe og potetmos).

Haggis anses vanligvis for å være en skotsk nasjonalrett, men det finnes ingen historiske bevis som slår fast at retten er eksklusivt skotsk. Én teori er at norske vikinger tok med seg retten til Skottland på 800-tallet.^[2]

Den første kjente oppskriften for en matrett med navn «haggis» dukker opp i kokeboka Liber Cure Cocorum fra rundt 1430 i Lancashire, Nordvest-England. Omtrent samtidig dukker retten opp i en annen engelsk kokebok, da under navnet «Hagws of a schepe».^[3]

Haggis markedsføres ofte under navnet highland breakfast, en tung, skotsk frokost bestående av blant annet blodpølse, stekt egg og flesk.

Referanser

^ «haggis – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 25. april 2017.
^ «Skotsk haggis kan være norsk vikingmat». Aftenposten. Besøkt 25. april 2017.
^ «Two fifteenth-century cookery-books : Harleian MS. 279 (ab 1430), & Harl. MS. 4016 (ab. 1450), with extracts from Ashmole MS. 1439, Laud MS. 553, & Douce MS. 55 / edited by Thomas Austin». quod.lib.umich.edu. Besøkt 25. april 2017.