Hauk Aabel

FødtHauk Erlendssøn Aabel
21. april 1869
FørdeDød12. desember 1961 (92 år)
OsloBeskjeftigelseSkuespillerEktefelleSvanhild Johannessen (1901ukjent)[1]FarAndreas AabelBarnPer Aabel
Andreas AabelNasjonalitetNorskGravlagtVestre gravlundUtmerkelserKongens fortjenstmedalje
St. Olavs OrdenIMDbIMDb
Hauk Aabel på Commons
Graven til Hauk og Per Aabel på Vestre gravlund i Oslo

Hauk Erlendssøn Aabel (født 21. april 1869 i Førde, død 12. desember 1961 i Oslo) var en norsk skuespiller.[2]

Biografi

Han var sønn av legen og leilighetsdikteren Andreas Aabel (1830—1901) og oppvokst i Valdres og på Toten. Etter examen artium i Hamar 1889 studerte han ved Universitetet i Oslo og virket som huslærerGjøvik. Han var også innom Krigsskolen. Etter å ha lest under Johanne Dybwad debuterte Aabel på Christiania Theater i 1897, men slo først igjennom 1899 på Sekondtheatret med sin storkomiske, lettbente og dumlystige antikvitetshandler Snild i Gustav Wieds Erotik. 19001904 var han knyttet til Nationaltheatret, fra 1904 til Centralteatret, hvor han som den naive bondegutten Ola Lia formet en populær skikkelse. Han medvirket i 162 oppsetninger på Nationaltheatret.

I 1917 spilte han i en stumfilm i Sverige. Han vendte så tilbake til Norge i 1927, hvor han deltok i en rekke filmer frem til den svenske Valfångare i 1939.

Hauk Aabel var gift med Svanhild Johannessen, som var datter av den populære skuespilleren Bernt Johannessen. Sammen fikk de to sønner; skuespillerne Per Aabel (1902–1999) og Andreas Aabel (1911–1948).

Priser og hedersbevisninger

Bibliografi

  • 1935: Moro var det lell! – Mine første tyve år på scenen
  • 1949: Gode gamle dager

Filmografi

Teaterroller (utvalg)

Litteratur

  • 1918: Erling Alm-Vik: «Hauk Aabel» i Norske scenekunstnere

Referanser

  1. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ (no) «Hauk Aabel» i Store norske leksikon
  3. ^ a b c Berg, Thoralf (28. september 2014). «Hauk Aabel». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 25. januar 2019. «Som pensjonist fikk Hauk Aabel tid til å skrive to meget underholdende erindringsbøker, Moro var det lell! og Gode gamle dager. Fra 1951 mottok han Statens kunstnerlønn. Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull 1922 og utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1958.» 

Kilder

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Norsk biografisk leksikon · Drammen byleksikon · Lokalhistoriewiki · Prabook · Historisk befolkningsregister · NPRL · BIBSYS · Geni · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF · BNF (data) · BNF (data) · KulturNav