Hydrogenbinding

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Stillbilde fra en simulering av flytende vann. De blå linjene for det midterste molekylet forestiller hydrogenbindinger.

En hydrogenbinding er en svak kjemisk binding mellom et hydrogenatom bundet i et molekyl sammen med et elektronegativt atom, og et annet elektronegativt atom i et annet molekyl.

En hydrogenbinding er en spesiell form for dipolar binding. Den er derimot mye sterkere enn vanlige dipolare bindinger, altså krever det mye mer energi å bryte en slik binding. Det fører med seg et høyere kokepunkt i stoffer som har hydrogenbindinger.

Navnet kommer av Hydro som betyr vann, som er et stoff med karakteristiske egenskaper som følge av hydrogenbinding. Blant annet har vann relativt høyt kokepunkt og sterk overflatehinne i forhold til andre lignende stoffer.

Hydrogenbindinger spiller en viktig rolle i biokjemi. Proteiner og DNA er to eksempler på funksjonelle biokjemiske substanser hvor hydrogenbindinger er ansvarlig for en uunnværlig del av strukturen.

Se også

  • Hydrofil
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Encyclopædia Universalis · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · NDL · NKC