Kongsvingerbanen

Kongsvingerbanen
Kongsvinger stasjon
Info
Land		Norge
Type		Jernbanelinje
Status		I drift
Utgangsstasjon		Lillestrøm stasjon
Endestasjon		Charlottenberg stasjon
Antall stasjoner		17
Drift
Åpnet		1862
Eier		Bane NOR
Operatør(er)		Vy, SJ AB, Värmlandstrafik, CargoNet, Hector Rail
Type trafikk		Personal, Gods
Teknisk
Kjørestrøm		15 kV, 16⅔ Hz
Sporvidde		1 435 mm (normalspor)
Lengde		115 km
Største stigning		ø 5 ‰ (Sørumsand–Seterstøa) maks 13 ‰ (km 59,067 ved Årnes)
Broer		62
Tunneler		ingen
Planoverganger		70
Kongsvingerbanen på Commons

Kongsvingerbanen er jernbanestrekningen som går mellom Lillestrøm og grensen ved Charlottenberg. På svensk side anslutter Värmlandsbanan til Laxå i Sverige.

Fakta

Banen ble åpnet til Kongsvinger 3. oktober 1862 og er Norges eldste normalsporede statsbane. Hovedbanen var rett nok åpnet som normalsporbane tidligere, men den var en privatbane frem til 1926. (Hamar-Grundsetbanen åpnet 23. juni 1862, men var smalsporet frem til 1919). Grensebanen ble åpnet i 1865 til den svenske grensen ved Charlottenberg. I 1871 ble banen klar på svensk side og Oslo tilknyttet til Stockholm med jernbane. Solørbanen til Elverum stasjon greiner av på Kongsvinger stasjon.

Banen er 114,7 km lang (fra Lillestrøm, medregnet Grensebanen) og ble elektrifisert i 1951. Hele strekningen fra Lillestrøm til Charlottenberg er på 121,7 km.^[1]

De viktigste stoppestedene langs Kongsvingerbanen er Fetsund, Sørumsand, Årnes, Skarnes og Kongsvinger.

Banen trafikkeres av:

• Vy lokaltog linje L14^[2], med én tur per time Asker–Oslo-Kongsvinger pluss 2 rushtidstog med stopp på alle stasjoner (Tuen og Bodung betjenes bare av rushtidstog). Togene kjøres hovedsakelig med Vy Type 75^[3].
• Värmlandstrafik (operert av Vygruppens svenske datterselskap Vy Tåg) har togtilbud mellom Kongsvinger stasjon og Karlstad.
• SJs^[4] tog fra Oslo til Stockholm med stopp på Kongsvinger.
• Mellom Oslo og Kongsvinger kan de samme billetter brukes på alle tog.
• Banen har også gjennomgående godstrafikk som tømmertransport fra Solør.
• Tidligere gikk tog som Linx, Kungspilen og Unionsexpressen her.

Det er forslag om å bygge en ny høyhastighetsbane Lillestrøm-Arvika.^[5] Det skulle redusere banelengden til Karlstad og Stockholm med 50 km og reisetiden med 1 t 10 min. Dette bygges sannsynligvis ikke før 2030, da andre prosjekter er høyere prioritert.

Kongsvingerbanen er en av de fire norske jernbanestrekningene som er fastlagt av UNECE som internasjonal hovedtransportstrekning.^[6]

Linjekart

Tegnforklaring
Vis V veier, H historikk, D driftsanlegg
	0,27 km	Oslo S (1854)
		Hovedbanen
	20,95 km	Lillestrøm (1854)	109,0 moh.
		Hovedbanen/Gardermobanen
		120Fylkesvei 120 Jernbanegata (ca. 30 m)
		sidespor til Lillestrøm industriområde
		Riksvei 159 Sørumsneset bru
		Riksvei 159 Sørumsneset bru
		Jernbrua (over Leira, ca. 60 m)
		Jernbrua (over Leira, ca. 60 m)
	24,40 km	Tuen (1931)
		Tuen bruk
		Tuenveien
		Nordåkre (1935)
	25,16 km	Åkrene blokkpost
		Ekornes fabrikksidespor
		Fv1500Fylkesvei 1500 Lundveien
	27,58 km	Nerdrum (1931)
		Fv1500Fylkesvei 1500 Lundveien
		Riksvei 22 Fetveien
	29,11 km	Fetsund (1862)	107,4 moh.
		Fetsund bru (1919, 420 m) over Glomma
	29,91 km	Svingen (1931)
		Varå (1932)
		Holter (1932)
	33,47 km	Roven
	34,19 km	Guttersrud (1931)
		Lystad (1932)
		Østby (1932)
		172Fylkesvei 172 Sørumsandveien
	37,53 km	Sørumsand (1892)	120,1 moh.
		Urskog–Hølandsbanen (Museumsbane)
		171Fylkesvei 171 Blakerveien
		Bingsfoss (-1942)
		Fossåa (ca. 110 m)
	41,98 km	Blaker (1862)	114,3 moh.
	45,11 km	Rånåsfoss (1918)	122,5 moh.
		Fossekroken
		Fv1482Fylkesvei 1482 Borgenveien
	46,87 km	Auli (1974)
		Grøndal (1932)
	48,87 km	Haga (1862)	126,4 moh.
		175Fylkesvei 175 Nedre Hagaveg (ca. 15 m)
		Haugen (1932)
		Stubberud (1932)
	53,38 km	Bodung (1913)	126,6 moh.
		Stensboddingveien
		Nes kommunale industriområde
	54,46 km	Folvell (1932, blokkpost)
		Brauter (1932)
		Velvang (1932)
		Fjuk (1932)
		175Fylkesvei 175 Bruvegen (ca. 20 m)
	58,46 km	Årnes (1862)	127,1 moh.
		Husmo (1933)
		Sagstuåa (ca. 60 m)
		Fv1581Fylkesvei 1581 Funnefossvegen
		Funnefoss (1933)
		Gamle Sundveg
	67,17 km	Seterstøa (1862)	135,4 moh.
		Akershus Innlandet
	73,35 km	Disenå (1865)	134,7 moh.
		Disen kommunal vei
		Fv1946Fylkesvei 1946 Bruksvegen
		sidespor til Brødrene Hetland
	79,24 km	Skarnes (1862)	138,0 moh.
		24Fylkesvei 24 Glomvegen (ca. 15 m)
		Mangåa (ca. 60 m)
		Mangbakken (1936)
		175Fylkesvei 175 Sandervegen
	83,55 km	Mangå sag og høvleri
		Fv1941Fylkesvei 1941 Rønningsvegen
	87,22 km	Sander (1862)	141,7 moh.
		Fv1950Fylkesvei 1950 Kroksrudvegen
		Mellandsmo (1946)
		Mellandsåa (ca. 45 m)
	92,37 km	Galterud (1864)	140,4 moh.
		175Fylkesvei 175 Mellandsvegen og Skyrudåa (ca. 65 m)
		Fv1954Fylkesvei 1954 Kraftverkvegen
		Europavei 16 Gulli bru
		Siva-anlegget
		Europavei 16 Kurudsand bru
		196Fylkesvei 196 Kongsvinger bru
		Europavei 16 Vingertunnelen
	100,28 km	Kongsvinger (1862)	148,1 moh.
		Europavei 16 Riksvei 2 Østre Solørveg
		Solørbanen til Elverum
		Vingersjø (1932)
	105,70 km	sidespor til Tarven grustak
		Tarvanelva (ca. 35 m)
		Fv2003Fylkesvei 2003 Granlivegen
	107,15 km	Granli (1898)
		Gropa grustak
	107,39 km	Granli blokkpost
		Fv1992Fylkesvei 1992 Austmarkavegen
		Gjermshus (1932)
		Vrangselva (ca. 35 m)
		Snarebrua (1932)
		Vrangselva (ca. 20 m)
		Vrangselva (ca. 60 m)
		Kommunal vei
	112,46 km	Åbogen (1865)
		Eidsbrua (1932)
		Sandnesberget (1932)
		Grasmo (1932)
		Grasmo sidespor
		Fv1986Fylkesvei 1986 Bråtavegen
		Vrangselva (ca. 30 m)
		Lundebybakken
	122,15 km	Matrand (1865)
		Fv1988Fylkesvei 1988 Matrandvegen
		Stansberg (1932)
		Hesbøl sidespor
	127,27 km	Skotterud (1865)
		Vestmarkabanen (nedlagt og fjernet)
		202Fylkesvei 202 Grensevegen
		Valmann (1932)
		Fv1996Fylkesvei 1996 Grensevegen
	133,08 km	Magnor (1865)
	135,65 km	Furumoen (1932)
		Norge Sverige
		Eda glasbruk Häljebodavägen
	142,86 km	Charlottenberg	125,5 moh.
		Värmlandsbanan
	177 km	Arvika
		Värmlandsbanan
		Vänerbanan fra Göteborg
	230 km	Kil
		Bergslagsbanan til Gävle
	247 km	Karlstad
		Värmlandsbanan
		Hallsberg
		Västra stambanan
		Stockholm

Kommuner

Kongsvingerbanen betjener følgende kommuner:

Referanser

Litteratur

• Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 62–66. ISBN 82-90286-28-7. 
• Aasmund Dahl, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Kongsvingerbanen. NSB Arkitektkontoret.  [2 bind]

Eksterne lenker

Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase - Kongsvingerbanen