Midder

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-05}} etter påstanden. 2020-06

Midder
Tuckerella sp. er et skadedyr på citrustrær
Nomenklatur
Acari Leach, 1817
Populærnavn
Midder
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Edderkoppdyr
Økologi
Antall arter:		45 000
Habitat:		Nesten alle habitater
Utbredelse:		Hele verden
Inndelt i
fjærmidder flått gallmidder husstøvmidd hårsekkmidder skabbmidd spinnmidder vannmidder

Midder (Acari) eller miter er en underklasse av edderkoppdyr, og er blant de mest allsidige og suksessrike av alle virvelløse dyr. De finnes i en mengde habitater, men blir ofte ikke lagt merke til fordi de er så små. Mange lever fritt i jord eller vann, men det er også et stort antall parasitter på planter og dyr.

Planteparasittene inkluderer spinnmidder og gallmidder. Dyr er verter for flått, skabbmidd og hårsekkmidder. Den mest kjente plagsomme midden er vel likevel husstøvmidd.

Størrelsen varierer fra 0,1 mm, for eksempel de artene som bor i trakeene hos bier, til 30 mm hos flått. Alle midder legger egg som utvikler seg til en seksbeint larve. Deretter følger ett eller flere åttebeinte nymfestadier, før midden blir voksen.

I likhet med andre edderkoppdyr har voksne midder åtte bein. Et unntak er gallmiddene, som har fire bein. Hos alle midder er for- og bakkropp vokst sammen, så det ikke er noe tydelig skille mellom kroppsdelene.

Det er beskrevet 45 000 arter midd, men en tror at dette kanskje bare er fem prosent av det egentlige tallet på nålevende arter. I Norge er det funnet 810 arter. Middene var blant de første landdyr, og de eldste fossilene er fra tidlig devon, for nesten 400 millioner år siden.

Først i fargefjernsynets tidsalder, i 1965 oppdaget man sengemidden, enda den har vært med oss i uminnelige tider. En vanlig madrass kan gi husrom til kanskje to millioner sengemidd, som forsyner seg av den sovendes avskallede hudflak. En utregning foretatt ved British Medical Entomology Center konkluderer med at ti prosent av vekten til en seks år gammel hodepute utgjøres av «avskallet hud, levende midd, død midd og middekskrementer».^[1]

Systematisk inndeling

Det antas at middene har utviklet seg langs tre hovedlinjer. Systematikkerne har derfor fordelt dem på tre overordener:

Treliste

Midder (Acari)
- overorden Opilioacariformes er en primitiv gruppe, som omfatter bare én orden med én familie og 20 kjente arter.
- overorden Acariformes omfatter 300 familier og over 30 000 beskrevne arter.
  - delgruppe Sarcoptiformes
    - melmidd
    - møbelmidd
    - pelsmidd
    - fjærmidder
    - skabbmidd
  - delgruppe Trombidiformes
    - gallmidder
    - spinnmidder
    - vannmidder
    - hårsekkmidd omfatter blant annet de store, røde jordmiddene (familien Trombididae), som er de middene en oftest legger merke til.
    - hornmidder (Oribatida), som kryper rundt på bakken, mellom løvstrø, mellom lav, også oppe i trærne. De har et tykt, hardt skall og kan ligne på små biller. De fleste av artene er 0,3 – 1 mm lange, og de finnes i tettheter på flere tusen per kvadratmeter de fleste steder på landjorden.
- overorden Parasitiformes deles i tre ordener, 71 familier og over 10 000 arter. Kjente arter er rød hønsemidd og skogflått.