Monarkens ansvarsfrihet

Monarkens ansvarsfrihet er et sentralt punkt i monarkiske statsforfatninger.

Land med monarkisk ansvarsfrihet

Belgia

Belgias grunnlov § 88, lovfester kongens ansvarsfrihet: «Kongens person er uangripelig; hans ministre er ansvarlige»[1]

Canada

I Canada er ansvarsfriheten en del av lovverk arvet fra det britiske imperiet. Den har dog i senere tid blitt regulert gjennom ulike reformer og tolkninger til det punktet at den nå så å si ikke lenger eksisterer.[2]

Danmark

Den danske grunnlovens paragraf 13 sier «Kongen er ansvarsfri; hans person er fredhellig. Ministrene er ansvarlige for regeringens førelse; deres ansvarlighed bestemmes nærmere ved lov.».[3]

Malaysia

Frem til 1993 var det grunnlovsfestet monarkisk ansvarsfrihet i Malaysia. Denne ble opphevet i 1993.[4]

Norge

I Norge er monarkens ansvarsfrihet nedfelt i Grunnloven § 5.

Kongens person kan ikke lastes eller anklages. Ansvarligheten påligger hans råd.

Kongeriket Norges Grunnlov § 5

Loven slår fast at kongen ikke kan strafferettslig påtales, eller stilles til last i erstatningskrav.[5] Ansvaret faller i stedet på regjeringen og statsrådene. Loven tilsier ikke at kongen står over loven, men at han ikke kan straffes om overtredelser skulle skje.[6] Loven er likevel ikke til hinder for at kongen selv kan velge å ta på seg rettslig ansvar.

Det ble i 2003 fremmet forslag om å avskaffe loven. Kontroll- og konstitusjonskomiteen vurderte forslaget, og ga sitt svar 29. april 2008. Forslaget ble ikke bifalt.[6]

Spania

Spanias grunnlov, andre del, paragraf 56 tredje ledd sier, «Kongens person er uangripelig, og skal ikke holdes til ansvar.» [7]

Storbritannia

I Storbritannia strakte monarkisk ansvarsfrihet seg til det punktet at alle i «kronens tjeneste» ikke kunne holdes ansvarlig, noe som senere ble regulert bort. I dag er det kun monarken som har immunitet mot straffeforfølgelse.[8]

Sverige

I Sveriges grunnlov, § 8 står det «Kongen kan ikke anklages for hans handlinger. Heller ikke kan en regent anklages for sine handlinger som statsleder.»[9]

Referanser

  1. ^ http://www.servat.unibe.ch/icl/be00000_.html
  2. ^ http://www.lawreformcommission.sk.ca/Crown_Immunity_Consultation_Paper.pdf
  3. ^ http://www.grundloven.dk/ Danmarks grunnlov
  4. ^ http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00358539308454165?journalCode=ctrt20#.UpPYQOKUnIU
  5. ^ http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17,Norges grunnlov
  6. ^ a b http://www.stortinget.no/Global/pdf/Innstillinger/Stortinget/2007-2008/inns-200708-225.pdf Forslag om avskaffing av §5
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. desember 2013. Besøkt 25. november 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. desember 2013. Besøkt 25. november 2013. 
  8. ^ http://www.publications.parliament.uk/pa/cm200506/cmselect/cmhaff/540/54014.htm
  9. ^ https://lagen.nu/1974:152#K5
  • v
  • d
  • r
Norges Grunnlov
Paragrafer
  • § 1
  • § 2
  • § 3
  • § 4
  • § 5
  • § 6
  • § 7
  • § 8
  • § 9
  • § 10
  • § 11
  • § 12
  • § 13
  • § 14
  • § 15
  • § 16
  • § 17
  • § 18
  • § 19
  • § 20
  • § 21
  • § 22
  • § 23
  • § 24
  • § 25
  • § 26
  • § 27
  • § 28
  • § 29
  • § 30
  • § 31
  • § 32
  • § 33
  • § 34
  • § 35
  • § 36
  • § 37
  • § 38
  • § 39
  • § 40
  • § 41
  • § 42
  • § 43
  • § 44
  • § 45
  • § 46
  • § 47
  • § 48
  • § 49
  • § 50
  • § 51
  • § 52
  • § 53
  • § 54
  • § 55
  • § 56
  • § 57
  • § 58
  • § 59
  • § 60
  • § 61
  • § 62
  • § 63
  • § 64
  • § 65
  • § 66
  • § 67
  • § 68
  • § 69
  • § 70
  • § 71
  • § 72
  • § 73
  • § 74
  • § 75
  • § 76
  • § 77
  • § 78
  • § 79
  • § 80
  • § 81
  • § 82
  • § 83
  • § 84
  • § 85
  • § 86
  • § 87
  • § 88
  • § 89
  • § 90
  • § 91
  • § 92
  • § 93
  • § 94
  • § 95
  • § 96
  • § 97
  • § 98
  • § 99
  • § 100
  • § 101
  • § 102
  • § 103
  • § 104
  • § 105
  • § 106
  • § 107
  • § 108
  • § 109
  • § 110
  • § 111
  • § 112
  • § 113
  • § 114
  • § 115
  • § 116
  • § 117
  • § 118
  • § 119
  • § 120
  • § 121
Historisk
Bakgrunn