Multimodalitet

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Artikkel er uleksikalsk fremstilt, mangler løpende referanser og trekker inn tilsynelatende tilfeldige eksempler.

Multimodalitet betegner meningsskaping gjennom en kombinasjon av to eller flere typer tegnsystemer. Termen betyr "på mange måter". En modalitet er altså en måte å skape mening på; en ressurs for kommunikasjon.

Multimodalitet står i motsetning til ideen om "monomodalitet" som lenger har preget vesten, især i skole og akademia. Kommunikasjon har blitt behandlet som om å involere kun ett tegnsystem, som hvert har sin egen disiplin: Språkvitenskapen studerer språk, musikkvitenskapen studerer musikk, i geste-studier i psykologi studeres kroppsspråk osv. Dagens kommunikasjonsformer, særlig som følge av utviklingen innen web-teknologi, har fremkalt en bevissthet om at ulike typer tegnsystemer virker sammen i kommunikasjon.

Multimodale tekster benevnes i det nåværende læreplanverket for skolen, kunnskapsløftet, for "sammensatte tekster". I samtidens tekstkultur er multimodale, eller sammensatte tekster å finne over alt: I reklameannonser, avisartikler, bildebøker, SMS-meldinger og lærebøker så vel som i matoppskrifter og julekort er visuelle bilder en integrert del av måten vi skaper og formidler mening på. I musikkvideoer og reklamefilmer er også det auditive sentrale elementer.

Multimodalitet har det siste tiåret fått stor oppmerksom i språkvitenskapelig og semiotisk forskning. Sentrale teoriutviklere har vært Gunther Kress og Theo van Leeuwen.^[1]

Referanser