Nils Riddervold Jensen

Nils Riddervold Jensen
Født22. mars 1863[1][2]Rediger på Wikidata
Christiania, Norge
Død8. jan. 1935[3]Rediger på Wikidata (71 år)
Nøtterøy, Norge
BeskjeftigelseLærer, rektor
Embete
  • Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1903–1906, Tønsberg, 1903–1906)
  • Norges kirke- og undervisningsminister (1920–1921)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1910–1912, Tønsberg, 1910–1912)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1916–1918, Tønsberg, 1916–1918) Rediger på Wikidata
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSt. Olavs Orden

Nils Riddervold Jensen (født 22. mars 1863 i Christiania, død 8. januar 1935 på Nøtterøy) var en norsk lærer, rektor og politiker (H).[4]

Bakgrunn og yrkeskarriere

Han var sønn av stiftsprost Peter Andreas Jensen (1812–1867) og Mette Marie Riddervold (1827–1895). Moren var datter av biskop og politiker Hans Riddervold (1795–1876). I 1897 ble Riddervold Jensen gift med Wenche Christiane Dietrichson (1877–1959).[4]

Han tok examen artium som privatist i 1881 og avla teologisk embetseksamen i 1887. I sin yrkeskarriere virket han ved Tønsberg kommunale middelskole i Tønsberg, hvor han var lærer fra 1887, adjunkt fra 1898, overlærer fra 1912, lektor fra 1919 og rektor 1924–1933. Han var også revisor i Tønsberg Sparebank 1896–1928.[4]

Han var frimurer og ordførende mester i St. Johanneslogen St. Michael til det Lysende Kors i Tønsberg 1926–1933.

Politisk arbeid

Riddervold Jensen begynte sitt politiske arbeid som lokalpolitiker i Tønsberg. Han var medlem av Tønsberg bystyre i elleve sammenhengende perioder 1899–1931, medlem av formannskapet i fire perioder og varaordfører 1902–04. I 1911 var han av medlem av den departementale enhetsskolekomité.[4]

Han var innvalgt på Stortinget fra Tønsberg 19041906, 19101912 og 19161918. På Stortinget virket han hovedsakelig innenfor kirkekomiteen.[4] Han kom dessuten som forsterkning i budsjettkomiteen ved behandling av universitetsloven 1904–1905 og i militærkomiteen ved behandling av underoffiserskolene i 1910.

Riddervold Jensen var statsråd og sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet i Otto Bahr Halvorsens første regjering som satt fra 21. juni 1920 til den ble innvilget avskjed 22. juni 1921 etter å ha lidd nederlag i Stortinget i den såkalte skolekommisjonssaken.[4]

Utmerkelser

Han ble i 1921 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han var også innehaver av 7. juni-medaljen og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930.[4] I Stoltenbergparken (tidligere ved Tønsberg gymnas) står det en byste av Riddervold Jensen utført av billedhugger Carl E. Paulsen i 1949.

Stortingskomiteer

Referanser

  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 599[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 713[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.nsd.uib.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 599–600.

Litteratur

  • Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen. Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947.

Eksterne lenker

  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
  • v
  • d
  • r
Christopher Knudsen (1905–1906) · Otto Jensen (1906–1907) · Abraham Berge (1907–1908) · Karl Seip (1908–1909) · Johannes Hougen (1909–1910) · Just Qvigstad (1910–1912) · Edvard Liljedahl (1912–1913) · Aasulv Bryggesaa (1913–1915) · Jørgen Løvland (1915–1920) · Nils Riddervold Jensen (1920–1921) · Martin Olsen Nalum (1921–1923) · Ivar B. Sælen (1923) · Karl Sanne (1923–1924) · Ivar P. Tveiten (1924–1926) · Wilhelm Christian Magelssen (1926–1927) · Ole Bærøe (1927–1928) · Olav Steinnes (1928) · Sigvald Mathias Hasund (1928–1931) · Nils Trædal (1931–1933) · Knut Liestøl (1933–1935) · Nils Hjelmtveit (1935–1940)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Lokalhistoriewiki · Historisk befolkningsregister