Olav Jørgen Sæter

Olav Jørgen Sæter
Født		26. nov. 1884[1][2] Elverum[3]
Død		24. nov. 1951[1] (66 år)
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1922–1924, Hedmark valgdistrikt, 1922–1924) ordfører i Elverum (1932–1940) ordfører i Elverum (1945–1945) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1925–1927, Hedmark valgdistrikt, 1925–1927) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1928–1930, Hedmark valgdistrikt, 1928–1930) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1931–1933, Hedmark valgdistrikt, 1931–1933) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1934–1936, Hedmark valgdistrikt, 1934–1936) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1937–1945, Hedmark valgdistrikt, 1937–1945)
Barn		Olav Sæter
Parti		Arbeiderpartiet (–1947) Elverum Uavhengige Arbeiderparti (1951–)
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Elverum kirkegård[1]
Olav Jørgen Sæter på Commons

Olav Jørgen Sæter (født 26. november 1884, død 24. november 1951) var lærer, avisredaktør og arbeiderpartipolitiker fra Elverum. Han var stortingsrepresentant for Hedmark i perioden 1921-1945, og var samtidig ordfører i Elverum 1932-1940 og i 1945.^[4]

Han var far til senere ordfører Olav Sæter.

Før krigen

Han var utdannet lærer i 1906 og arbeidet som lærer i Dovre 1906-11 og i Elverum (1911-15 og 1932-). Han var redaktør av Østerdal Arbeiderblad inntil avisen i 1932 ble fusjonert med Hamar Arbeiderblad.^{[5][6][7][8][9]}

Han ble som lærer arrestert av tyskerne 20. mars 1942 under Læreraksjonen i 1942; han ble sendt via Jørstadmoen til Kirkenes med DS «Skjerstad». Igjen arrestert i 1943 og satt på Grini fra 5. febr. 1943 til 5. febr. 1944. Etter varsel om ny arrestasjon 7. sept. 1944 gikk han over grensen til Sverige.

Han var med på å etablere «Glomdalsmuseets venner» i 1937, og var formann i foreningen 1939–41.^[10]

Etter krigen

Olav Sæter var Elverum Arbeiderpartis ordførerkandidat i det første valget etter krigen – høsten 1945, men de borgerlige representantene stemte på NKPs kandidat Martin Trovåg – samtidig med at noen Ap-representanter stemte blankt. Foranledningen kan ha vært usikkerhet om Sæters opptreden under krigen.^[11][12][13]

Ved kommunevalget i 1947 ble ikke Sæter plassert på Aps liste. Før det første kommunestyremøtet etter valget satte Sæter opp en «Arbeidernes fellesliste» sammen med NKP. Aps kandidat Otto Ødegaard ble valgt med stemmer fra de borgerlige representantene. Sæter ble ekskludert fra Elverum Arbeiderparti i desember 1947 for «brudd på Det norske Arbeiderpartis retningslinjer».^[14] I 1948 startet Sæter avisen «Elverumsarbeideren - meddelelsesblad for Elverum arbeiderparti».^[15] Før kommunevalget i 1951 startet han listen Elverum Uavhengige Arbeiderparti, som ved valget fikk 27,7% av stemmene og 13 representanter. Arbeiderpartiet fikk 28,7% og 14 representanter.^[16][17]

Sæter døde av slag 24. november 1951 mens han talte på et partiarrangement.^[18]

Referanser

Eksterne lenker

• Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata