Opel Rekord

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Opel Rekord (1953–86) er en større familiebil som ble produsert av Opel i Rüsselsheim i Tyskland i over 7 millioner eksemplarer. Den etterfulgte Opel Olympia og ble i 1986 avløst av Opel Omega.

Olympia Rekord (1953-57) hadde Olympiamotorer på 1.5 liter og 44 hk. Den kunne fås som 2-dørs sedan, cabriolet og stasjonsvogn (Caravan).

P/P1 (1958-60) hadde nytt karosseri med panoramavindu (derav P),^[1] Fra 1958 kunne den fås som 4-dørs sedan. En billigutgave med 1.2-liters motor ble kalt Opel Olympia/1200 (1958–62). P1 var også solgt i USA.

PII (1960-63) fjernet panoramavinduet. Den kunne nå fås som 2-dørs coupe samt en 1.7-liters motor på 60 hk. A (1963–65) ble designed av GM i USA og kunne fås med 2.6-liters 6-sylindret motor (fra Opel Kapitän). B (1965–66) fikk andre lykter, samt at den gamle Olympiamotoren (fra 1937) ble avløst av Opels nye motorserie (CIH=Cam In Head) på 1.5, 1.7 og 1.9 liter, en serie som holdt seg til 1986.

Den coca cola-flaskeformede og stillegående C (1966-71) hadde spiralfjærer bak. Utover de tre CIH-motorene fantes det en 6-sylindret 2.2-liter, mens den tilsvarende Opel Commodore A hadde en 2,5 liters motor i standardutgave. Sprint-utgaven hadde fartsstriper og delte komponenter som ratt og drivverk med Commodore og hadde1.9-liter på 106 hk.

Neste var D (II) (1972-77) hadde CIH-motorer (bensin) på 1.7, 1.9 og 2.0 liter samt en 2.1-liters diesel. Understellet ble også brukt i Vauxhall Victor.

De to siste seriene var E1 (1977-82) og E2 (1982-86, 492 000 eks.), også solgt i England som Vauxhall Carlton.

Med basis i Rekord C (og D) laget man Opel Ranger (1968–78) i Sør-Afrika med Chevrolet-motorer, samt i Belgia for salg i Belgia og Sveits (med CIH-motor). Iran lagde den fra 1974 til 1977 og den iranske revolusjon. E-utgavene ble laget i andre land også.

Olympia Rekord (1953-57)
P1 (1958–60)
P2 (1960-63)
A/R3 (1963–65)
B (1965–66)
C (1966–71)
D (1972–77)
E1 (1977–82)
E2 (1982–86)

Referanser

^ Steing Inge Stølen, Dagens lykkepille: Opel Rekord P1 Arkivert 21. september 2016 hos Wayback Machine. fra webstedet huskerdudenbilen.no den 25. september 2014.