Oppdagernes monument
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.
Oppdagernes monument[1] (portugisisk: Padrão dos Descobrimentos, oppdagernes minnesmerke) er et monument på nordre strand av elven Tejos utløp, i Lisboa-distriktet Santa Maria de Belém. Monumentet ligger ved elven hvorfra fartøyer seilte ut på lange uoppdagelses- og handelsreiser til India og Det fjerne østen, og det hyller de store oppdagelsers epoke – fremst Portugals del i den – på 1400- og 1500-tallene.
Historie
Bakgrunm
Minnesmerke ble utformet i 1939 av den portugisiske arkitekten José Ângelo Cottinelli Telmo og skulptøren Leopoldo de Almeida, som et midlertidig landemerke under den verdensutstilling som fant sted i byen i 1940. Da feiret Portugal 800 år siden landets tiilblivelse og 300 år siden frigjøringen fra Spania. Monumentet representerte en romantisert versjon av det portugisiske oppdagelsers tid, en idyllisering som var typisk for António de Oliveira Salazars Estado Novo-regime.
Det ble opprinnelig konstruert som en provisorisk installadjon på torget Praça do Império og som del av en byfornyelse. Men i 1943 ble den opprinnelige konstruksjonen revet, sammen med andre byggverk til Verdensutstillingen.
Permanent monument
I 1958 ble det bestemt å reise et permanent minnesmerke. Dette stod ferdig i 1960, med skulpturer av 33 av dem som deltok i Portugals utforskning av fjerne lande. Nedenfor opplistes disse personer.
| |
| Monumentets østre side | |
|  |
| Monumentets vestre side | |
|  |
Refersnser
Noter
- ^ Engström, Håkan (3. mai 2018). «Håkan Engström: Azerbajdzjans Aisel pekar ut riktningen». Sydsvenskan. Besøkt 13. mai 2018.
