Potetkjeller

Fletting: Det er foreslått at denne siden blir flettet med Jordkjeller. Angitt grunn: Det kan virke som potetkjeller og jordkjeller er såpass like tema at disse kan samles under artikkelen jordkjeller?

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Potetkjeller som del av steinmur. Taket er historie. På Strilelandet utenfor Bergen kalles en slik bygning gjerne for *potekjeller*.

Potetkjeller var kjeller eller hus for lagring av poteter og andre rotvekster. Slike vekster måtte lagres ikke for varmt og samtidig frostfritt i et ikke for tørt eller for fuktig miljø. Kjelleren på gårdshuset var ofte i bruk til andre formål om den fantes.

Løsningen var å legge et par lag med stein til golv, bygge vegger enten av stein eller plank, sette tak over og dekke det hele med jord eller torv i tykkelse nok til at frost og fuktighet ikke trengte gjennom. Golvet ble så dekket med plankebord for å gjøre uthenting lettere. Det hele måtte ligge litt høyt slik at heller ikke grunnvannet tok turen innom.

Mange slike er siden glemt lenge nok til at de grodde ned, og feilaktig ble regnet for gravhauger.

Landets kanskje «viktigste» potetkjeller eller «joreplekjeller» som en sier lokalt finnes på Skeibrok på Lista. Her arbeidet den kjente billedhuggeren Mathias Skeibrok; han hadde fjernet taket på sin potetkjeller og lagt et glasstak over. Skeibrok var Gustav Vigelands veileder og har bl.a. hugget kunstverket «Athene besjeler mennesket som Prometheus har skapt» (1894), som smykker gavelen i fasaden på Midtbygningen (Domus Media) på det nåværende juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.