Sprøyte

10ml sprøyte med Luer lock-tupp
En sprøyte blir benyttet for å administrere legemiddel.
Foto: Johannes Jansson

En sprøyte er et redskap som består av et stempel som passer inn i en sylinder med liten åpning i den ene enden. Sprøyter brukes til å overføre små mengder væske eller gass fra eller til ellers utilgjengelige steder. Å sette inn en substans / et medikament i kroppsvev ved hjelp av en sprøyte og en kanyle kalles en injeksjon.[1]

Injeksjoner kan være:

  • Intracutane, (i huden),
  • Subcutane, ( i fettvevet under huden),
  • Intravenøse, (i venen),
  • Intramuskulære, (i muskel),
  • Intraossøse, (i benmargshulen),
  • Intraartikulære, (i leddhule),
  • Intraperitoneale, (i bukhulen),

Tidligere var sprøytene laget med glassylinder med metallbeslag i begge ender og metallstempel og stempelarm. De tilhørende kanylene var helt i metall. Disse ble vasket og kokt eller autoklavert etter bruk og benyttet igjen mange ganger.

I mange år har plastsprøyter for engangsbruk vært enerådende. Kanylene består nå av et tynt metallrør med plast i enden som passer til plastsprøytene med Luer overgangen og er også kun for engangs bruk.

Record- eller Luer-lock-standarder

Det finnes to forskjellige standarder for målene på overgangen mellom sprøyte og kanyle. Tidligere var Record-standarden vanlig. I mange år har de fleste helseinstitusjoner bare brukt utstyr med Luer-standarden eller den nyere standarden Luer-Lock. I tillegg til sprøyter og kanyler brukes standarden også på overgangen mellom infusjonssett, venekateter og andre infusjonsanordninger.

Andre typer sprøyter

Referanser

  1. ^ Vennerød, Anne Marie (27. januar 2023). «sprøyte». Store medisinske leksikon (norsk). Besøkt 22. februar 2023. 

Eksterne lenker

  • (en) Syringes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Syringe – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Klassifisering
D
  • MeSH: D013594
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store medisinske leksikon · Encyclopædia Britannica