Vitenskapsåret 1767

Vitenskapsåret 1767 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1767.

Oppdagelsesreiser

• 18. juni - Samuel Wallis oppdager Tahiti og blir første europeer som besøker øya.
• 3. juli - Robert Pitcairn oppdager Pitcairnøyene på en ekspedisjon ledet av Philip Carteret.
• Høsten – Daniel Boone krysser Cumberland Gap og når Kentucky, tross kongelig reiseforbud proklamert 1763.

Fysikk

• Joseph Priestley får publisert «The History and Present State of Electricity» (Hirstorien og elektrisiteten i dagens tilstand), London. Han gir gir de første relative konduktivitetsmålingene og observerer at elektrifiseringen av ledere er overfladisk.

Teknologi

• 3. juli – Første utgave av Adresseavisen, Norges eldste fortsatt utkommende avis.
• Horace-Bénédict de Saussure construerer den første kjente vestlige solovn.^[1]

Prisvinnere

• Copleymedaljen: John Ellis, britisk botaniker for artikler om koraller.

Institusjoner

• Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fikk kongelig stadfestelse av sine statutter, og ble derved etablert som den første vitenskapelige institusjon i Norge.

Fødsler

• 16. januar - Anders Gustaf Ekeberg (død 1813), svensk kjemiker.
• 22. juni - Wilhelm von Humboldt (død 1835, tysk naturhistoriker.
• 27. juni - Alexis Bouvard (død 1843), fransk astronom.

Dødsfall

• 19. februar − François Boissier de Sauvages de Lacroix (født 1706), fransk lege og botaniker.
• 22. mars − Johann Peter Süssmilch (født 1707), tysk statistiker.
• – Firmin Abauzit (født 1679), fransk fysiker.
• − Marie Anne Victoire Pigeon (født 1724), fransk matematiker.

Referanser