Marstein stasjon

Foto: Anders Beer Wilse (1924)

Land

NorgeStedMarsteinKommuneRaumaOpprettet30. november 1924Distanse439,16 kmHøyde66 moh.ArkitektNSB Arkitektkontor
ved G.Hoel og B.F. BaastadOperatør(er)Bane NorÅpnet30. november 1924TjenesterLinje(r)RaumabanenPlattform(er)1

Posisjonskart

Marstein stasjon

Marstein stasjon (Møre og Romsdal)

Marstein stasjon
62°26′51″N 7°50′01″Ø

Marstein stasjon på Commons

Marstein stasjon er en jernbanestasjon uten passasjertrafikk på Raumabanen ved bygda Marstein i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Stasjonen ble opprettet den 30. november 1924.

Trafikkstatus

Ved Raumabanens åpning var stasjonen betjent for ekspedering av tog, reisende og gods. I januar 1938 fikk Marstein status som stoppested uten togkryssinger, men betjent for reisende og gods. 1. januar 1964 ble stasjonen avbemannet og underlagt Åndalsnes.^[1]

Det var fremdeles mulig å sende gods til og fra stasjonen, dersom en møtte opp personlig og overleverte godset til konduktøren:

Frakten føres betalt til og å betale fra ekspedisjonsstedet. De som ønsker å sende stykkgods, må møte fram til vedkommende tog og levere godset til konduktøren. For ankommet gods overtar jernbanen intet ansvar.

Ekspedisjonsforskriften pkt. 1

^[2]

Fra 1976 ble Marstein igjen stasjon som kunne betjenes etter behov. Stasjonen kunne også ta imot vognlaster. I mai 1988 ble passasjertrafikken innstilt og Marstein ble en ubetjent kryssingsstasjon. Stasjonen ble formelt nedlagt i mai 1990, og er ikke registrert i stasjonsoversikten i 1994. ^[3]

Senere på 1990-tallet ble Marstein igjen definert som stasjon med togkryssinger, men uten persontrafikk. Fra og med 29. mai 2012 var Marstein stasjon fast betjent av togekspeditør for kryssing. Bakgrunnen var et behov for å korte ned blokkstrekningen mellom Åndalsnes og Bjorli.

Stasjonsbygningen

Stasjonsbygningen var tegnet av Norges Statsbaners arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad, og var av "Type for Raumabanen", eksteriørmessig lik f.eks. Bottheim, Lora og Lesjaskog.

Stasjonsbygningen ble satt opp mellom 1919 og 1924. Arbeidet krevde 25 503 timer og kostet 92 014 kroner. Totalsummen for hele stasjonsanlegget var 240 149 kroner.^[4]

Bygningen er noe enklere enn de tidligere stasjonene på Raumabanen. Den har to etasjer og kjeller, er reist i uisolert bindingsverk og kledd med liggende trepanel. Gavlene har stående vekselpanel. Rundt dørene er innramminger i nyrokokko. Bygningen har saltak som er tekt med skifer. Utenfor ekspedisjonslokalet er et utbygg mot plattformen med plass for innvendig stillverk. Første etasje har venterom, ekspedisjonslokaler og telegrafistrom, med godshus i en sidefløy. Andre etasje hadde overnattingsrom for telegrafisten og en leilighet med inngang på baksiden. Kjelleren har lagerrom for mat og brensel, og bryggerhus for klesvask. Bygningen fikk innlagt vann og klosett i 1960. I 1975 ble en del av venterommet tatt i bruk som hvilerom og garderobe for baneavdelingen.

Foruten stasjonsbygningen hadde Marstein privetbygning (revet 1960-tallet), dresinbu, uthus og garasje (begge revet 2013).

Kulturminne

I NSBs bygningsregistrering fra 1981 omtales Marstein som "i god stand" og med middels verneverdi.^[5]

Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2004) omtaler Marstein som i forholdsvis original stand, med en beliggenhet som kanskje er "den mest spektakulære på noen norsk jernbane, omgitt som den er av fjell i opptil 1800 meters høyde".^[6]. Stasjonen er senere fredet av Riksantikvaren.

Strekningsvern Bjorli - Åndalsnes

Marstein befinner seg i tillegg på en strekning som er vernet i sin helhet, noe som medfører visse restriksjoner i forhold til å modernisere stasjonen.

Den 58 kilometer lange strekningen fra Bjorli til Åndalsnes ble foreslått vernet i Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen på grunn av banens spektakulære plassering og dens velbevarte, opprinnelige preg. Verneklassen var kategori C, dvs. bane med aktiv drift hvor moderne togdrift skal ta hensyn til kulturminnet.

Vernevurdering (utdrag)
Raumabanen er en av Norges tidligste og fremste turistbaner. Allerede fra åpningen ble det satset på turisme, og strekningen Åndalsnes - Bjorli var velegnet for ekstratog for reisende med cruiseskip som la til i Åndalsnes. Landskapet er på hele strekningen dramatisk. "Verma-avsnittet" er spektakulært, med vendesløyfen, Kylling bro og Vermafossene som de største attraksjonene. Her er det konstruert og bygget jernbane gjennom et landskap som i utgangspunktet er helt uegnet for jernbanebygging.
Raumabanen viser i hovedsak et norsk jernbaneanlegg anno ca. 1920, bygget med datidens teknikker, utstyr og materialbruk. Anlegget er dessuten gjennomført på en forbilledlig måte hva terreng tilpasninger og formgiving av elementene angår. Banen representerer "steinepoken" ved de norske jernbaner. Tunnelportaler, forstøtningsmurer, kulverter, stikkrenner og broer er alt sammen kunstferdig oppmurt av lokal stein, noe som gjør at baneanlegget framstår som en helhet. Ytterligere ett element som beriker strekningen i jernbanehistorisk sammenheng er den intakte stolpekursen.

Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2004)

Stasjonsmestre

1924–1928: Kristian August Steen
1928–1930: Paul Larsen
1930–1934: Mauritz Svendsen
1934–1936: Arvid Syversen
1936–1938: Tore J. Moen
1938–1956: Berit Uhlen
1956–1963: Haldis Rolstad
1963: Jenny Borghild Grøtta^[7]

Referanser

^ Norges Statsbaner (1964). Trykk 802a. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjeldende fra 1. mai 1960. Rettelsesblad nr. 16. Gjelder fra 1. januar 1964. (PDF). Oslo: NSB Hovedstyret. s. 10.
^ Norges Statsbaner (1964). Trykk 802a. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjeldende fra 1. mai 1960. (PDF). Oslo: NSB Hovedstyret. s. 5.
^ Norges Statsbaner (1994). Trykk 802. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra juni 1994 (PDF). Oslo: NSB Hovedstyret. s. 5.
^ Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924. Oslo.
^ Aasmund Dahl, red. (1988). Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. NSB Arkitektkontoret. s. 22–27.
^ Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del I. Strekningsvern. Oslo: Jernbaneverket. s. 2, 56-58.
^ Raumabana. [Åndalsnes]: Biblioteket. 1994. s. 55. ISBN 8291317011.

Litteratur

Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 96–97. ISBN 82-90286-28-7.
Andreas Normann (1994). Raumabana. Åndalsnes: Rauma kulturstyre. s. 54–55. ISBN 82-91317-01-1.
Aasmund Dahl, red. (1988). Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. NSB Arkitektkontoret. s. 106–111.
Riksantikvaren (1997). Eivind Hartmann og Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Oslo: Riksantikvaren. s. 29.
Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Oslo. s. 56-57.

Eksterne lenker

(no) Marstein stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
(no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Raumabanen
(no) «Marstein stasjon». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Bane NOR Network Statement 2024. Informasjon om stasjonen