Verma stasjon

Land NorgeStedVermaKommuneRaumaOpprettet25. november 1923Distanse418,09 kmHøyde272,7 moh.ArkitektJernbanens Arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis BaastadOperatør(er)Bane NorÅpnet25. november 1923TjenesterLinje(r)RaumabanenPlattform(er)1
Verma stasjon
62°20′50″N 8°03′30″Ø

---

Verma stasjon er en jernbanestasjon på Raumabanen i bygda Verma i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Stasjonen åpnet i 1923 og er fremdeles betjent for togkryssinger, selv om det ikke er passasjertrafikk fra stedet. Stasjonen er vernet.

Verma var endestasjon i ett år inntil Raumabanen var ferdigbygd til Åndalsnes. Betjeningen ble inndratt i 1970 og stasjonen ble et ubetjent kryssingsspor som fremdeles betjenes ved behov. I 1988 ble persontrafikken nedlagt, men senere gjenopptatt.

Stasjonsbygningen

Stasjonsbygningen var tegnet av Jernbanens arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad, og var av "Type for Raumabanen", identisk med bl.a. Bottheim, Lora og Lesjaskog. Bygningen ble reist mellom 1920 og 1923, og kostet 115 837 kroner, mens hele stasjonsanlegget kostet 674 550 kroner.^[1]

Bygningen har to etasjer og kjeller. Den er oppført i laftet tømmer og kledd med liggende trepanel. Gavlene har stående vekselpanel. Døren til venterommet og gavlvinduene er innrammet i nyrokokko ornamentikk. Bygningen har skifertekt saltak. Ekspedisjonsrommet er utbygd mot plattformen med plass for innvendig stillverk. Første etasje hadde venterom, ekspedisjonslokaler og telegrafistrom, med godshuset i en sidefløy. Andre etasje hadde en leilighet med inngang fra baksiden og overnattingsrom for betjeningen. Kjelleren hadde boder for mat, brensel og klesvask. Bygningen fikk innlagt vann og toaletter cirka 1960, og privetbygningen ble revet. I 1976 ble en del av venterommet tatt i bruk som hvilerom og garderobe for baneavdelingen.

Annen infrastruktur

Foruten stasjonsbygningen hadde Verma en provisorisk lokomotivstall (revet), svingskive, vedbu, privetbygning (revet), hvilerom og dresinbu (revet i etapper fra 1990-tallet til ca 2010), samt Ormheim vokterbolig. Ormheim var en anleggsbrakke som ble flyttet til stedet, og har også fungert som ingeniørbolig og landhandel. Sporarrangementet var to gjennomgående 335 meter lange togspor, spor til lokstall og gjennomgående rampespor til godsrampen. Rampesporet er forkortet og ikke lenger gjennomgående, men er fremdeles i bruk i 2024.

Kulturminnet Verma stasjon

Verma stasjon er i umiddelbar nærhet til landemerket Kylling bru.

I NSBs bygningsregistrering fra 1981 var stasjonsbygningen oppgitt til å være i god stand og med middels verneverdi.^[2] I høringsutkastet til "Verneplan for jernbanebygninger" (1993) ble Verma foreslått vernet etter at NSB Eiendom var uenig i det opprinnelige forslaget, som var å verne Lesjaverk. Bakgrunnen var at stasjonstypen representerer flere stasjoner langs banen som er lokalt tilpasset Raumabanen, nærheten til Kylling bru og minnesteinene fra åpningen utenfor stasjonsbygget. ^[3]

Strekningsvern Bjorli - Åndalsnes

Verma befinner seg på en strekning som er vernet i sin helhet, noe som medfører visse restriksjoner i forhold til å modernisere stasjonen.

Den 58 kilometer lange strekningen fra Bjorli til Åndalsnes ble foreslått vernet i Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen på grunn av banens spektakulære plassering og dens velbevarte, opprinnelige preg. Verneklassen var kategori C, dvs. bane med aktiv drift hvor moderne togdrift skal ta hensyn til kulturminnet.

Vernevurdering (utdrag)
Raumabanen er en av Norges tidligste og fremste turistbaner. Allerede fra åpningen ble det satset på turisme, og strekningen Åndalsnes - Bjorli var velegnet for ekstratog for reisende med cruiseskip som la til i Åndalsnes. Landskapet er på hele strekningen dramatisk. "Verma-avsnittet" er spektakulært, med vendesløyfen, Kylling bro og Vermafossene som de største attraksjonene. Her er det konstruert og bygget jernbane gjennom et landskap som i utgangspunktet er helt uegnet for jernbanebygging.

Raumabanen viser i hovedsak et norsk jernbaneanlegg anno ca. 1920, bygget med datidens teknikker, utstyr og materialbruk. Anlegget er dessuten gjennomført på en forbilledlig måte hva terreng tilpasninger og formgiving av elementene angår. Banen representerer "steinepoken" ved de norske jernbaner. Tunnelportaler, forstøtningsmurer, kulverter, stikkrenner og broer er alt sammen kunstferdig oppmurt av lokal stein, noe som gjør at baneanlegget framstår som en helhet. Ytterligere ett element som beriker strekningen i jernbanehistorisk sammenheng er den intakte stolpekursen.

Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2004)

Stasjonsmestre^[4]

• 1923–1924: Halvdan Odmund Lie
• 1924–1929: Peder Jørgensen
• 1929–1933: Engebret Skjæret
• 1933–1940: Einar Holland
• 1940–1949: Rolf Eliassen
• 1949–1951: Bjarne I. Andersen
• 1951–1956: Kristian A. Gulbrandsen
• 1956–1961: Gunnar E. Ødegård
• 1961–1963: Odd Erling Skjølsvoll
• 1963–1970: Hans E. Kolstad

Referanser

Litteratur

• NSB Arkitektkontoret (1988). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. Oslo. 
• NSB og Riksantikvaren (1993). Eivind Hartmann og Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Revidert opptrykk 1993. Oslo. 
• Rauma kulturstyre (1994). Normann-samlinga. Raumabana. Åndalsnes. ISBN 8291317011. 
• Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del I. Strekningsvern. Oslo. 
• Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb og Norsk Jernbanemuseum. ISBN 82-90286-28-7. 

Eksterne lenker

• (no) Verma stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
• (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Raumabanen
• Stasjonene langs Raumabanen på raumabanen.net
• Verma stasjon med Kylling bru i bakgrunnen, foto ved Edvard Sæterbø, 1924, Norsk Jernbanemuseum.
• Bane NOR Network Statement 2024. Informasjon om stasjonen.

Forrige stasjon				Neste stasjon
Marstein nedlagt: Flatmark		Raumabanen		Bjorli