Lesja stasjon

Foto: Jan-Tore Egge

Land

NorgeStasjonsnummer0801.000StedLesjaKommuneLesjaDistanse360,68 kmHøyde634,1 moh.ArkitektJernbanens Arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis BaastadEierBane NOROperatør(er)SJ NorgeÅpnet1921TjenesterLinje(r)RaumabanenPlattform(er)1Rute(r)R65

Posisjonskart

Lesja stasjon

Lesja stasjon (Innlandet)

Lesja stasjon
62°07′07″N 8°51′13″Ø

Lesja stasjon på Commons

Lesja stasjon er en jernbanestasjon på Raumabanen. Stasjonen ligger i sentrum av tettstedet Lesja, 15 kilometer fra Dombås, og ble opprettet da Raumabanen åpnet til Bjorli i 1921. Stasjonen er vernet.

I 2011 var det om lag 2 000 passasjerer som tok toget til eller fra Lesja.^[1]

Trafikale forhold

Alle tog på Raumabanen stanser hvis det er reisende til eller fra Lesja. Stasjonen har et kryssingsspor på 313 meter uten plattform, og det er derfor ikke mulig å krysse to passasjertog på stedet.

Den gang alle stasjoner var betjent var Lora stoppested underlagt stasjonsmesteren på Lesja stasjon. Det militære sidesporet på Aura, fire kilometer øst for Lesja, var også underlagt stasjonen. Selv om Lesja mistet betjeningen i 1990, ble det fremdeles sendt vognlaster til stasjonen i mange år etterpå. Lesja var inntil 2003 den siste mellomstasjonen som ekspederte vognlaster på Raumabanen.^[2]

Betjening

Lesja var en stor stasjon som hadde stasjonsmestere inntil tittelen ble endret til avdelingsleder i 1981.^[3]

Sigurd S. Løken, f. 1885, bestyrer fra 15.1.1921
Jørgen M. Larsen, f. 1885, fra 22.11.1924
Jørgen Skjefstad, f. 1883, fra 4.3.1928
Fridtjof P. Svane, f. 1894, fra 17.9.1938
Jan Blystad, f. 1895, fra 19.11.1947
Henrik W. Paulsen, f. 1899, fra 1.7.1955
Aadne Nyli, f. 1908, fra 17.2.1959
Helge Moss, f. 1921, fra 17.3.1962
Ola Jarle Haugen, f. 1921, fra 13.1.1966
Wilfred Skjøthaug, f. 1933, avdelingsleder fra 1.11.1981

Stasjonsbygningen

Stasjonsbygningen var tegnet av Jernbanens arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Bjarne Friis Baastad. Bygningstypen kaltes «Type for Raumabanen» og er lik flere andre på banen, for eksempel Bottheim, Verma og Marstein.

Stasjonsbygningen ble bygget mellom 1917 og 1921, krevde 29 228 arbeidstimer og kostet 103 595 kroner. Hele stasjonsanlegget kostet i alt 298 147 kroner.^[4] Bygningen er reist av laftet tømmer kledd med liggende trepanel og stående vekselpanel i gavlaene. Saltaket er tekt med skifer. Gavlvinduene og døråpningen inn til venterommet er innrammet med ornamentikk i nyrokokko.

Første etasje inneholdt venterom, ekspedisjonskontor og telegrafistkontor.^[5] I 1981 ble det innredet hvilerom med bad for baneavdelingen i en del av venterommet. Ekspedisjonsrommet hadde karnapp mot plattformen med plass til innvendig stillverk. I andre etasje var det en tjenestebolig med inngang fra baksiden. Kjelleren hadde rom for matlagring, brensellagring og bryggerhus for klesvask. Godshuset var i en enetasjes sidefløy til stasjonsbygningen.

På stasjonsområdet er det også en privétbygning, et vedskjul, en vokterbolig (tegnet av G. Hoel og R. Werenskiold) med uthus og et rampeskur fra 1949.

Kulturminnet

NSBs bygningsregistrering i 1981 omtalte stasjonsbygningen som i god stand og verneverdien som middels.^[6]

Da registreringen skulle omsettes til et høringsutkast til verneplanen i 1993, ble Lesjaverk stasjon foreslått vernet.^[7] Eieren NSB satte seg imot og foreslo istedet å verne Lesja stasjon. Fylkeskonservatoren i Møre og Romsdal foreslo Verma stasjon, og styringsgruppen valde derfor Verma som representant for stasjonene på Raumabanen. Lesjaverk og Lesja ble tatt ut av planene.^[8]

Nasjonal verneplan (2004)

I Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2004) ble stasjonene på Lesja og Lesjaverk fremhevet som viktige lokale kulturminner:^[9]

Lesja og Lesjaverk stasjoner
Selv om begge ligger utenfor Raumabanens vernestrekning er dette viktige stasjoner og stedsminner på Raumabanen som kompletterer strekningsvernet. Begge stasjonene bør derfor bevares og vilkår for bruk, istandsetting og vedlikehold fastsettes i samråd med Oppland fylkeskommune (lokalt vern)

Lesja stasjon ble som følge av dette vernet etter plan- og bygningsloven. Vernet omfatter stasjonsbygning, godshus, privét, plattform, hage og beplantet allé med stabbesteiner.^[10]

Referanser

^ Jernbaneverket (2012). Stasjonsstrukturprosjektet. Dovrebanen (søndre del og Raumabanen}. Oslo. s. 7.
^ Norges Statsbaner (1994). Trykk 802. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra juni 1994 (PDF). Oslo. s. 23.
^ Rauma kulturstyre (1994). Normann-samlinga. Raumabana. Åndalsnes. s. 150. ISBN 8291317011.
^ Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924. Oslo. s. 101.
^ NSB Arkitektkontoret (1988). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. Oslo.
^ NSB Arkitektkontoret (1981). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering Hamar distrikt. Raumabanen. Oslo.
^ Norges Statsbaner og Riksantikvaren (1993). Eivind Hartmann og Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Revidert opptrykk 1993. (PDF). Oslo. s. 43.
^ Norges Statsbaner og Riksantikvaren (1997). Eivind Hartmann og Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Oppdatert mai 1997. Oslo. s. 29.
^ Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del II. Objekter og miljøer. Oslo. s. 27.
^ Lesja kommune (2019). Tematisk kommunedelplan for kulturminne i Lesja (PDF). Lesja. s. 20-28.

Bibliografi

Norges Statsbaner (1954). Tjenesteskrifter utgitt av Norges Statsbaner, Hovedstyret, trykk 802b. Holdeplasser ved NSB. Gjelder fra 1. oktober 1954. (PDF). Oslo.
Norges Statsbaner (1957). Tjenesteskrifter utgitt av Norges Statsbaner, trykk 802a. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 1. juli 1957. (PDF). Oslo.
Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924. Oslo.
Norges Statsbaner (1966). Trykk 802b. Holdeplasser ved NSB. Rettelsesblad nr. 6. Ajourført t.o.m. 30. april 1966. Oslo.
Norges Statsbaner (1980). Trykk 802. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 01.01.1980 (PDF). Oslo.
NSB Arkitektkontoret (1988). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. Oslo.
Norges Statsbaner og Riksantikvaren (1993). Eivind Hartmann/Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Revidert opptrykk 1993. (PDF). Oslo.
Rauma kulturstyre (1994). Normann-samlinga. Raumabana. Åndalsnes. ISBN 82-91317-01-1.
Norges Statsbaner (1994). Trykk 802. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra juni 1994 (PDF). Oslo.
Norges Statsbaner (1996). NSB Effekt 600. Forretningsplan Nye NSB Persontrafikk. Oslo.
Norges Statsbaner og Riksantikvaren (1997). Eivind Hartmann og Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Oppdatert mai 1997. Oslo.
Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del II. Objekter og miljøer. Oslo.
Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb og Norsk Jernbanemuseum. ISBN 82-90286-28-7.
Jernbaneverket (2012). Stasjonsstrukturprosjektet. Dovrebanen (søndre del og Raumabanen}. Oslo.
Lesja kommune (2019). Tematisk kommuneplan for kulturminne i Lesja kommune. Lesja.